Nina Harm: Midtskog tradisjon og gårdsmat.

Men før hovedtemaet hadde Kjell Dalheim 3-minutt med «årsmelding» for Meldal bygdemuseums venner. Kjell er styreleder for venneforeninga til museet. Foreninga har 115 medlemmer og de har hatt åtte styremøter i 2017. Det er Meldal kommune som er eier av bygningene på museet, men driftsmessig hører det inn under Mist (Museene i Sør-Trøndelag). Venneforeninga arbeider for å få mer liv og røre på museet, og de har allerede et bra aktivitetsnivå. Året starter med at de synger jula ut en sangkveld med julebrød og god prat, de har flere dikt- og visekvelder utover våren, og først i mai er det vårdugnad, der også Meldal rotary er dugnadshjelp. !7. mai er det fest på museet med tale for dagen og musikalsk program. De har også slåttonndugnad utpå sommeren. Så er det «Liv og røre-dag» i august med mange ulike aktiviteter, og etter flere dikt-og visekvelder på høsten er det julegrantenning. Kjell inviterte til medlemskap med kr. 100,- i året i kontingent.

Så over til kveldens hovedtema: Nina fra Trondheim møtte Frank fra Tyskland i Gauldalen i 2007. Begge var – og er – interessert i dyr og landbruk. Nina har jobba som avløser, og Frank har utdanning innenfor landbruksteknikk og som avløser. Frank tok over småbruket Midtskog i 2010, og det var da et forfallent småbruk som det har tatt mye tid og krefter å rette opp og restaurere.

Småbruket blei bygd i 1893 av Iver og Mali Midtskog, og sønnen deres Arne, overtok drifta av bruket. Frank kommenterte, med et glimt i øyet, at han overtok et småbruk, men han hadde nå begynt å gå med bukseseler, så nå var han blitt gårdbruker -!

Nina flyttet til Midtskog i 2015, og samme året blei Frank norsk statsborger. De har nå spælsau og skotsk høylandsfe på gården.

De synes det er viktig å ta vare på gamle tradisjoner, og de driver med veving, rosemaling og melkeforedling. Nina fortalte at Frank hadde laga kinne til henne, og de hadde separert 300 l melk for hånd. De fikk 30 liter fløyte som så surna til rømme, og som til slutt blei til ti kilo smør!

Nina har hatt en drøm om å kunne lage sjokolade, og etter en lære- og inspirasjonstur til Belga og Frankrike gikk startskuddet for sjokoladeproduksjon. Deres eget kjøkken blei godkjent for produksjon. Sjokolade blir laget av kakao som kommer fra kakao frukta, som har en kjerne av kakaobønner. Kakaofrukta vokser bare i tropiske strøk, og det var mayaindianerne som først oppdaga denne frukta, og kakaoen blei brukt i handel som byttevare mot andre varer. Bønene blir først gjæra, tørka og brent, og dette er starten på en lengre prosess. Råvarene blir kjøpt fra fabrikk i Belgia.

Det er mange visdomsord om sjokolade, som f.eks.: Ni av ti sier de liker sjokolade, og den tiende lyver!

Og så kom argumentene for den helsebringende sjokoladen: Den reduserer risikoen for blodpropp og benskjørhet, antioksydantene i sjokoladen kan hindre kreft og hjerteproblemer, og de kan også hjelpe mot hoste! Moderate sjokoladespisere lever i snitt to år lengre enn andre.

De arbeider nå med å få ferdig et produksjonslokale i andre etasje i låven. Da kan de selge flere produkter som pølse og kjøtt fra egne dyr. De ønsker å bli medlem av «Thamsriket», men der er dt krav om produksjonsrom.

Begge har arbeid utenom gården, Frank som avløser og Nina som operasjonsmedhjelper på sykehuset.

I produksjonen på gården er de sjøllærte, og det er viktig for dem at drifta av gården vil gi gode smaker og opplevelser!

Mildrid Nesheim

Publisert av 15. februar 2018