21.08.18
21.08.18. Anlaug Aas: Flyktningenes utfordringer med å få skoleplass.
Men før Anlaug Aas fikk ordet, hadde president Erik et lite 3-minutt, der han fortalte om en bonde i Hedmark som mista inntekter hvert år, fordi elgen åt opp havreåkeren. Så leste han i Bondebladet at et godt råd var å bruke Lux-såpe, fordi lukta er frastøtende på elgen. Lux-såpe føres ikke lenger i Norge, så han reiste til Sverige og kjøpte såpe for flere hundre kroner. Han laget små korger av netting, la såpa oppi og plasserte nettingkorgene rundt på åkeren. Og det hjalp – elgen har siden holdt seg unna!
Etter en humørfylt introduksjon om hvordan hun og Thor møtte hverandre, gikk Anlaug Aas over til å fortelle om det store arbeidet hun har gjort for å hjelpe flyktningene til å få skoleplass i videregående skole. Når flyktningene har fått godkjent flyktningestatus, går de inn på et toårig introduksjonsprogram i norsk med samfunnsfag. Deretter kan de gå grunnskolekurs og ta grunnskoleeksamen eller vise til realkompetansevurdering. Så søker de videregående skole for å få yrkesopplæring.
Det viste seg at søkerne fra Meldal i år, kom langt ned på varamannslista, uten stor sjanse til å få skoleplass. Flyktningene har lovfestet voksen rett til videregående utdanning, og Anlaug Aas tok kontakt med inntakskontoret for videregående skoler. Der kunne de bare svare at de ikke hadde nok skoleplasser til også å omfatte flyktningene. Anlaug skreiv så brev til kunnskaps- og integreringsministeren, men fikk automatisk svar tilbake om at brevet ville bli lest --.
Det stilles svært store krav til kompetanse i norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag for å få godkjent realkompetansen, og elevene har jobbet intenst for å greie det. Dette gjorde de, og de skulle da automatisk kunne gå videre inn på videregående skole. Dette er uhyre viktig med tanke på god integrering og mulighet til å komme ut i lønnet arbeid.
1.mars vet fylket hvor mange søkere de har og hvor mange skoleplasser det er behov for, og da burde de greie å få på plass nok plasser til også å omfatte flyktninger som har greidd de krava som blir satt. Inntakskontoret svarer at de vil følge opp arbeidet med å skaffe nok skoleplasser, men det er viktig at de kommer på plass nå, slik at ikke elevene mister enda et skoleår.
På spørsmål svarte Anlaug at tre somaliere er nå ferdig med videregående skole, og har klart seg veldig bra. Maher er i gang med sitt andre år på videregående, og seks (sju?) har søkt videregående og bare venter på å få den plassen de ønsker seg.
Anlaug understreket at det er veldig viktig med leksehjelp, og det er viktig at de får treffe nordmenn og prate norsk. Ellers prater de med sine egne landsmenn. Skolen prioriterer norsk, og leksehjelpere underviser i matematikk og engelsk.
Hun kom til slutt inn på eksempel på kulturskille mellom flyktningene og oss «innfødte».
Mildrid Nesheim
