20.12.16 Julemøte med musikk og betraktninger om høytiden

Thor Aas holdt tradisjonelt tale ved årets siste møte

Årets siste møte ble et tradisjonelt program på Orkla Gjestebolig. Gunnar Gabrielsen og Erna Nordstrøm sto for (delvis humoristiske) innslag av julesanger, mens Thor Aas hadde sine betraktninger om jula. Det var selvsagt også bespisning, og sammenkomsten var åpent for medlemmenes partnere.

Julebetraktning v/Thor Aas på Rotary’s juleavslutning
Flyktningesituasjonen i Syria er forferdelig og trenger vår hjelp. Vi har flyktninger også i Meldal og på Løkken. Jeg er blitt godt kjent med noen av dem. De har mye å lære: Norsk språk, det norske samfunnet, flere vil ha sertifikat osv.  Har vi noe å lære av dem? Utvilsomt. Blant annet at religiøs tro er en viktig del av livet. En del er muslimer. Eritreerne er kristne. De dekorerer blant annet leilighetene sine med store plakater av jomfru Maria, Jesus og helgener.

Kongefamilien vår er forbilledlig også på dette området. ”Kongens nei” er en fin film. Den handler om den dramatiske flukten i april-dagene 1940. Men langt flere enn jeg savner noe: Kong Haakon var også et troende menneske. Det burde ha kommet fram i beskrivelsen av ham i den meget trengte situasjonen han var i. For en del år siden skulle det arrangeres ski-NM i Rindal. Program ble sendt til slottet. Melding kom tilbake: Kongen (Olav) savnet gudstjeneste. Da grunnloven for få år siden skulle revideres, protesterte Kong Harald på ett punkt: Han ville at regenten fortsatt skulle bekjenne seg som kristen. Han mener at det går an å være konge for alle samtidig som han bekjenner seg som kristen og respekterer andre livssyn.

Det er i alle fall viktig at det religiøse ikke blir skjøvet bort i en krok og aldri blir snakket om. I det norske samfunnet i dag, kan en oppleve begge deler. Rotaryklubben her har stått på en positiv linje i mange år. Dette møtet før jul har lang tradisjon, og jeg har deltatt i en årrekke. Det setter jeg stor pris på.

Det er ikke småtterier vi har med å gjøre når det gjelder Gud. Vi mennesker har fått større innblikk i dette veldige rommet som omgir oss med utallige galakser og planetsystemer. Men samtidig er det så ufattelig mye som selv de mest innsiktsfulle blant oss ikke forstår. Å sende mennesker til månen eller en sonde til mars, er bare en liten flopp i den store sammenhengen. Den kjente romfartseksperten Erik Tandberg, er også troende. Det er det mange som ikke vet. Alt kan ikke bare ha blitt til av seg selv. Det er altfor enkelt. En sveitsisk toppforsker på statistikk og sannsynlighetsberegning gjestet NTH for noen år siden og skapte uro i miljøet. Han hevdet at det bare var mikroskopisk sjanse for at alt det kompliserte bare var blitt til av seg selv, ved tilfeldigheter.

Dess mer jeg leser om det store rommet, dess mer styrker det meg i troen på en ufattelig stor skaper. På samme måte er det med mikrokosmos, de minste sammenhengene. Og midt oppi det er vi selv. Vet dere for eksempel at legger en alle blodårene i kroppen sammen i en tråd, ville den rekke rundt jorda. Eller at vi har milliarder av mikrober i kroppen som vi trenger for å leve. Eller hvordan kan elektrisitet bli til bevissthet, til et jeg? Et stort mysterium. Gud lar seg ikke bevise eller motbevise. Her gjelder noe annet: Undring og takk.

Juleevangeliet. Gud kom i et menneske. Ufattelig. Juleevangeliet gav signaler om det som skulle komme. Vi hører om hyrder på marken og vismenn fra nåværende Irak. Det gode budskap om Jesus Kristus skulle få stor betydning fra de som sto nederst på den sosiale rangstigen til dem oppe på høyden. Eller fra de enkleste mennesker til de mest vise. Alle fikk se. Alle var like viktige. Dette fikk stadig bekreftelser i Jesu liv. Alle er like verdifulle: menn, kvinner og barn, innfødte og utlendinger. Hos Jesus møter vi dette for første gang i historien. Eller englebudskapet: En frelser, redningsmann, er født. Han sprengte alle vante former med det han sa, helbredelser og til og med oppvekkelser av døde. Han ga oss voldsomme etiske utfordringer: Elsk dine fiender! Han var den første som sa det og praktiserte det også, og han viste også toppen av medmenneskelighet: Det som dere har gjort mot en av mine minste, har dere gjort mot meg. Han lot seg nagle til et kors og bar all vår synd og skam slik at vi kan komme til ham, få nåde, tilgivelse og fred, og bli reist opp. Og hans sprengte selv dødens grense med oppstandelse som mange så. Etter Kristi himmelfarts dag er han fortsatt med oss selv om vi ikke ser han, og gir håp utover døden som ingen andre kan.

Han kom som et lite hjelpeløst barn. Fra det går det også en linje: En kan avvise hans omsorg og kjærlighet som en kan snu seg vekk, ignorere et lite barn. Eller en kan ta imot i undring, glede og takk slik de gjorde den gang: Hyrder, vismenn, Josef og Maria.
La oss dele sammen juleevangeliet slik det står hos evangelisten Lukas, 2. kapittel vers 1-19.
Jeg håper vi alle får en fin jul. Gledelig jul til hver enkelt!
Thor Aas


Erna og Gunnar.