13.09.2016 Havbruksnæring med Lars Gåsø

Lars Gåsø (bilde) fortalte om den voksende sjømatnæringen. 3 minutter ved Oddmund Stenset.

Oddmund fortalte om at «Prosjekt Heimatt» (Thamspavilliongen) hadde vært på utstilling på «Galleri Rom Repair». De sende nedover deler av pavilliongen. Stor interesse, bl.a. har de fått omtale i Østlandssendingen, Adressa og Nationen. De møtte også amerikaneren som solgte pavilliongen på utstillingen. Stor stas.

Lars Gåsø er fra Frøya, nå gift med 3 barn og bor på Heimdal. Har studert på ingeniørskole og NTNU. Var 12 år i Oslo og hadde diverse jobber der før han flyttet «hjem» og begynte å jobbe for Orkel. Var så daglig leder i Bredero Shaw på Orkanger i 7 år, til 2014. Har så jobbet et par år i Leiv Eriksson Nyskaping før han nå nylig ble daglig leder for Norgesfôr (kontor på Fannrem). Lars er også styreformann i konsulentfirmaet Åkerblå som leverer tjenester mot fiskeoppdretterne
.
Havbruksnæringa lokalt startet på 70-tallet på Hitra. På 70-, 80- og 90-tallet var det mange opp- og nedturer. Merdene er modernisert mye og renere enn de var i starten (man har løsninger for at det ikke bygger seg opp slam mer). Det er nå 189 konsesjoner på Hitra og Frøya. Hver konsesjon er på 780 tonn. Salmar har alene 100 konsesjoner og de tre største slakteriene på Hitra og Frøya. Laksen har en 18 måneders syklus. Fôr er den klart største innsatsfaktoren i denne næringa. Fôret kommer på båt.

Markedsprisen for laks er nå på ca 61 kr/kg, mens selvkost er 30 kr. 30 øre av kostprisen går med til bekjempelse av den store utfordringen: lakselusa. Det er krav om slakting ved for mye lus. Næringa er nå på vent på nye midler for bekjempelse. Det er mange forsøk med bl.a. brønnbåter, laser, leppefisk m.m., men ingen midler er fullgode ennå. Det er mye forskning på lakselus, som oppdrettsselskapene må betale selv.

Det er veldig mye rapportering til det offentlige, som også har en kostnadsside. Oppretterne har pålagte undersøkelser, og i verste fall kan de få brakkleggingsperioder. Selskapene må betale dette som en del av kostprisen. Imidlertid har stadig nye krav ført til at mindre laks rømmer.

Det er nå forsøk med både landbasert oppdrett i ferskvann, og havgående oppdrett. Salmar bygger nå «semi-offshore» i Frohavet. Dette via et eget, heleid selskap. Anlegget skal være i bruk neste sommer. Alt blir vanskeligere, og selskapet må bruke spesialkompetanse fra offshoresektoren.

Næringa har satt et ambisiøst mål om å selge 5 millioner tonn laks innen 2050! Det er mye sykdomsproblematikk, men Lars mener det største problemet i fremtida kommer til å bli det etiske dilemmaet med at fiskefôret kunne blitt omgjort til fullverdig menneskemat.