20.11.18. Krigshistorie fra Sørøst-Asia v/ Odd Bardahl.

Men aller først: 3-minutt v/Kjell Dalheim.

Og Kjell funderte litt over den viktige uka vi var inne i, nemlig uka med «Black Friday», med svært gode tilbud på alle slags varer. For ikke lenge siden hadde vi «Halloween», da det var halloween-tilbud i fleng. To «feiringer» med stort kjøpepress. Og ellers er det salg hele året! Han stilte spørsmålet om det var noe vits i salg hele året? Handler vi mer fordi det er rabatt, eller ville vi handlet det samme med lik pris gjennom hele året? Blir vi lurt, var spørsmålet Kjell stilte til slutt.

Odd Bardahl startet med å fortelle om et engelsk ektepar han og kona var blitt godt kjent med og hadde mye kontakt med. Et par som reiste mye og hadde vært mange ganger på «verdens vakreste cruise» med hurtigruta langs norskekysten! Ektemannen var død, men fruen hadde overrasket med å skrive bok om sin far, som var stasjonert i Singapore under krigen for å være med å bekjempe japanerne. Faren var offiser og het Gary Owtram. Hun hadde funnet farens hemmelige dagbok, og ut fra den hadde hun skrevet boka som er utgitt i England.

Det gikk ikke som de hadde tenkt, de måtte overgi seg i februar -42, og 80.000 mann blei tatt til fange! De blei sendt med jernbane 2100 km  nordover, til en leir utenfor Bangkok. Det tok fire dager og fem netter, og de hadde 1 kvm til disposisjon for hver fange. Maten var ris og grønsakstuing til alle måltid.

Høsten -42 måtte de marsjere 400 km nordover langs med elva Kwai og en jernbane som blei bygd av 200 fanger, der halvparten døde før de var ferdig. Viste fangene svakhet, blei de drept. I den leiren de kom til, bodde de i tre år.

Offiserene fikk litt lønn, men fikk bare ut litt lommepenger. Resten blei satt i Yukohama bank, og de så aldri noe til pengene. Og det var i denne leiren oberst Owtram greidde å skrive dagbok i all hemmelighet, ei dagbok han gjemte på kirkegården.

Owtram gikk i gang med å organisere et leirsamfunn, bl.a. bygging av ei sykestue, men det var dårlig med medisiner. Holdninga var at mennesker som var uskikket til å arbeide, kunne en kvitte seg med.

Arbeidet med jernbanen blei forsert, og mange blei skadet og sjuke. Det førte også til ei demoralisert holdning til ledelsen av leiren. Oberst Owtram var opptatt av å bedre forholdene for fangene. De laget blant annet en scene og oppførte sjøllaga skuespill, spill som ofte gikk på bekostning av japanerne som ikke forstod engelsk.

Fanger i japanske fangeleirer hadde det svært strengt, men offiserene på begge sider respekterte hverandre. Sommeren -44 fikk de bedre forhold.

Oberst Owtram grov opp dagboka på kirkegården ved avreise fra leiren, og han skrev sjøl bok med utgangspunkt i dagboka. Men etter krigen var det ikke noe forlag som var opptatt av å gi ut krigslitteratur. Først da dattera fant dagbok og bokmanus og redigerte dette, blei boka gitt ut i april 2017.

Mildrid Nesheim

Publisert av 28. november 2018